Dikt

Jeg er veldig glad i å skrive dikt. Her er noen av dem:

Fanget

Jeg er fanget i et nett av spindelvev
Ingen vei ut, ingen vei tilbake
Jeg er fanget der helt alene
Ingen kan redde meg nå!
Det er svart & jeg skjelver,
tårene renner, jeg blir kald
Vil jeg dø?
Ingen vet at jeg er her
Han nærmer seg,
jeg kjenner en plutselig kald vindpust
Mørket legger seg, nå vil jeg dø!
Ingen kan redde meg nå!
Jeg blir lik blek, kald & redselen er stor
Jeg begynner å svette blod
alt håp er ute
Der, borte!

Det svarte hullet

Det er mørkt, dystert & ekkelt,
stedet hvor alt er stille & trist
Du får lyst å gråte å tenker på alt det fæle
- ingen vei ut
Du er fanget der, et fengsel
Ingen vet når du er der
Plutselig forsvinner du - du slutte å puste
Det er kaldt, du skjelver
Hvem skal redde deg? Hvem er det som forstår?
Hvorfor er det slik?
Er det bare jeg som får det slik?
Hvor er det jeg kan føle trygghet & varme?
Det svarte hullet er der, det blir ikke borte!
Det bestemmer over deg & har kontroll over deg!
Det svarte hullet forteller deg hva du skal gjøre, hvor du skal gå
Det kalles det svarte hullet

Helt alene

Jeg kjemper for å holde lyset brennende
De omgir meg & blåser sin kalde ånde
i håp om å slokke flammen
Lyset mitt, tent med den siste av fyrstikkene mine
den er knapt synlig, den siste tråden av veken er borte
Den siste voksdråpen smelter
Så... mørke, alene
Latter, ondskapsfull latter, skriker i øret mitt
De vil ta meg, inn i deres verden
Der, helt alene
de suger livet mitt ut av meg, alt liv blir borte
Kulden river i huden min, fratar meg varmen min
Jeg får ikke puste. De omgir meg & skviser ut alt.
De kveler meg, jeg får ikke puste
Hjelp!
Jeg kveles som om det var røyk,
røyk som gjorde meg svart innvendig
Mørke ødelegger meg
Ødeleggelsen nærmer seg sjela mi
Hatet brenner i hjertet mitt
Smerten strømmer igjennom hele kroppen
Jeg er tapt, tapt for alltid